Den tidligste registreringen av begrepet "fem korn" vises i *Analects*. I følge *Analects* reiste Konfucius for mer enn 2400 år siden med elevene sine. Zilu, hengende etter, møtte en gammel bonde som bar en bambuskurv på en stav og spurte ham: "Har du sett Mesteren?" Den gamle bonden svarte: "Han jobber ikke med lemmene og kan ikke skille de fem kornene; hvem er Mesteren?" Tidligere tekster som *klassikeren for poesi* og *historiens klassiker* nevner bare «hundre korn», ikke «fem korn». Imidlertid dukket de spesifikke fem avlingene referert til som "fem korn" i Han-dynastiets verk.
De fem kornene inkluderer hovedsakelig ris, hvete, soyabønner og andre diverse kornsorter som hirse, svart ris, bokhvete, havre, Jobs tårer og sorghum. Korn, bearbeidet til basismat, gir mennesker 50–80 % av energien, 40–70 % av proteinet og over 60 % av vitamin B1. Næringsinnholdet i korn kan variere mye avhengig av type, variasjon, opprinnelse, vekstforhold og bearbeidingsmetoder.
Korn, som en tradisjonell kinesisk mat, har vært en uunnværlig del av kostholdet i tusenvis av år, innehar en viktig posisjon og tradisjonelt betraktet som en stift.
Analects of Confucius sier: "Selv om kjøtt er rikelig, bør det ikke overskride kroppens vitale energi." Dette gjenspeiler adelens livsstil under Zhou-dynastiet, da korn utgjorde den største andelen av kostholdet deres.
Ling Shu sier: "Sann Qi er det man mottar fra himmelen, som sammen med Qi av korn gir næring til kroppen." Dette indikerer at ernæringen fra korn er den viktigste ervervede ernæringen.
De siste årene har forskere diskutert fordelene og ulempene ved det kinesiske kostholdet primært basert på korn.
Den amerikanske forskeren Eugene N. Anderson påpeker i sin bok *Chinese Food* at Kinas enorme landmasse, med sine store høyder og lavt-liggende bassenger, kan skilte med rikelig flora og fauna, som tilbyr et bredt utvalg av matvalg. Kineserne valgte korn, det mest økonomiske og mindre næringsrike alternativet, og opprettholder dermed en stor befolkning.
Den kinesiske forskeren Nie Wentao hevder at gitt overfloden av matvalg, var utvalget av korn relativt avslappet og rasjonelt, noe som gjenspeiler en livsstil forfektet av antikkens adel; dette er en nasjonal skikk knyttet til kinesiske helsekonsepter og en form for kornbevaring. Videre er de to sidene uenige om å bruke kornproteininnhold som et kriterium for å bedømme kvaliteten på maten.